Jeg ser Sankt Charbel i et vakkert lys, og jeg ser også andre lyser. Fra dem dukker maronittiske helgener opp: Jeg kjenner imidlertid bare igjen Sankt Nimatullah Al-Hardini og Sankt Rafka. Sankt Charbel holder en rød lilje i hendene sine og sier:
"I Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen. Venner av den oppstandne Jesus! La ikke kjærlighetsflammen for Herren dø ut i eders hjerter. Bønnfall for fred i Midtøsten; bønnfall ivrig! Se her, jeg er kommet til dere med min åndelige søster og mine åndelige brødre. Bønnfall for kristne i Midtøsten; bønnfall for de forfulgte kristne! Bønnfall og slapp ikke av i bønnen; ellers mister Vestens nåde og verdighet som Guds barn!"
M.: “Kjære Sankt Charbel, hva mener du med det? Er vi ikke alle Guds barn?”
Sankt Charbel ser på meg og sier:
"I dere er alle Guds barn, men mange velger velstand foran Jesus og kaster sin verdighet bort!"
M.: “Hva mener du med det, kjære Sankt Charbel?”
Sankt Charbel sier:
"Guds barmhjertighet tilbyr dere alltid muligheten å vende tilbake til Herren; men gjennom kjærlighetsløshet trampes verdigheden som Guds barn ned i støvet."
Deretter viser Sankt Charbel meg den røde liljen han holder i hendene og sier:
"Se, denne lilien representerer de forfulgte kristne. Om bare dere visste hvor verdifullt og kostbart deres bønner er!"
Senere velsigner helgen Charbel og hans himmelske venner oss med presten. Åsyningen dukker opp med lukt av orientalsk røkelse og olje.
Denne meldingen deles uten å ønske å forutgripe dommen til den romersk-katolske kirken.
Opphavsrett. ©
Kilde: ➥ www.maria-die-makellose.de