Mandag, 12. august 2002

Maria av Agreda kommer og sitter ved siden av meg. Hun sier: "Pris være Jesus. Min søster, jeg er kommet for å dele noe med deg om den salige jomfru Maria--spesielt hennes liv i dydene, og hvordan hun på det mest fullkomne vis levde disse dydene."

"Først inviterer jeg deg til å forstå at overfladisk sett var hun mye som du og meg--beskjeden, alltid glad i bakgrunnen, klar til å ta på de laveste oppgavene. Forskjellen er at hun gjorde alt perfekt. Hun fullførte Guds guddommelige vilje perfekt fordi hun ikke var et falt skapning."

"Du (og meg da jeg levde) har noen ganger vanskeligheter med å kjenne Guds vilje. Men Maria gjorde alltid de fullkomne valgene. Hun var barnslig i sin enkelhet, ydmyk i sitt oppførsel, tillitsfull av natur. Selv om hun ofte ble oversett for visse 'viktige' oppgaver, var hun tilfreds og aksepterte dette. Kjærligheten hennes mot skapningene baserte seg alltid på hennes dype kjærlighet til Gud. Hun så alt og alle som Guds skapelse."

"Jeg kommer nå for å beskrive vår mors liv i visse dyder; jeg vil komme stille og kjærlig."