St. Thomas Aquinas kommer. Han bøyer seg for tabernaklet og sier: "Pris være Jesus. Jeg er kommet for å hjelpe dere med å skille mellom overmodighet og håp. De står i motsetning til hverandre."
"Overmodigheten antar selvfølgelig--nåde. Den overmodige personen tror han har det han ikke eier. Han lar ikke rom for Guds guddommelige vilje i sitt hjerte. Han ville være som et skip fanget i en urolig hav som tror at den er trygt tilknyttet kaien."
"Håpet, på sin side, er en dyd som øver forventningsfull tro. Den håpende personen tror at Gud kan oppnå alt hvis det er hans vilje å gjøre det. Han overlater sine behov og bønn til Herren, og lar ham svare slik han ønsker. I håp kan han selv takke Gud på forhånd for hva som helst den guddommelige avgjørelsen må være. Forskjellen er--han antar ikke svaret på sin bønn. Hans ville vært skipet tapt til havs--bede med forventningsfull tro om å finne en trygg havn."
"Det er veldig viktig å innse at Satan kan etterligne enhver gave av Den Hellige Ånd. Den overmodige personen tror hver inspirasjon kommer fra Gud, og prøver ikke å teste ånden. Husk, den eneste dyden Satan ikke kan imitere er ydmykhet, for han forstår det ikke engang. Så i ydmykhet, vær sikker på at du ikke antar at du har et visst gave eller dyd."