lørdag 15. april 2017

Meldeing fra Vår Frue Fredens Dronning til Edson Glauber

Ved daggry hadde jeg en drøm: Jeg var på et visst sted i Manaus og så mange, mange mennesker som led. De var alle syke, forurenset, og det var ingen håp for dem. Disse menneskene skrek av smerte, gråt i fortvilelse; andre kollapset og hadde ikke lengre kraft til å gå. Det var et trist, apokalyptisk og smertefullt syn å se på, en virkelig kaos som aldri har skjedd i Amazonas. Plutselig så jeg himmelen åpne seg og jeg så Vår Frue. Hun ga meg et bilde av seg selv, av Vår Frue av Aparecida med en vakker krone av gull, lik den hun har hjemme, men med en annen krone som skinnet svært sterkt. Vår Frue lot meg forstå at alle som så på hennes bilde med tro og ba med tillit, angret over sine synder, skulle bli helbredet. Plutselig så jeg meg selv ankomme et visst sted, det så ut til å være en liten kapell, svært enkel, laget av tre, som minnet meg om stiltene i Amazonas, og i denne kapellen kjente mange at jeg skulle være der og kom i tusenvis. Alle disse menneskene ønsket å komme til denne kapellen, fordi de ville se på bilde av Vår Frue. Deretter gikk jeg frem mot kapellet og hevet bildet av Vår Frue høyt opp. Hennes krone skinnet svært sterkt i det øyeblikket og alle de ekstasefulle menneskene så på henne og gråt. Det var da jeg våknet opp. Denne drømmen rørte meg veldig mye og gjorde mig ettertenksom om hva jeg så. Det var meget virkelig!