De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Ellevte time
Fra 3 til 4 AM †

Jesus foran domstolen hos Kaiaphas, falskt anklaget og dømt til død

Forberedelse før hver time

Pinlig og forlatt Jesus! Svak natur krever sine rettigheter. Men selv søvn blir ofte avbrutt av kjærlighetens oppsvinger og smertens utbrudd i Ditt guddommelige Hjerte.¹ Mellom våken og sovende føler jeg slagene dine fiender gir Deg. Min Jesus, Du er forlatt av alle. Er det ingen som kan ta over Din forsvar? Jeg ofrer mitt liv til å gi Deg et fotfeste når de skyver Deg frem og tilbake. Nå hører jeg en døvende støy av folk som løper sammen, spøker og skjeller. Min kjære, hvorfor er de alle imot deg? Hva har du gjort for at de vil rive deg i stykker som ulve? Mitt blod fryser i årene når jeg ser hva dine fiender planlegger. Jeg skjelver og blir trist fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forsvare deg.

Det synes meg som om Du vil si til meg: "Min barn, jeg har ennå ikke fullført alt. Heltemessig kjærlighet gjør hvert offer. Kjærligheten er uverdielig, vi står bare i begynnelsen. Du er i Mitt hjerte. Vær oppmerksom på alt, elsk Meg, taus og lær. Ditt blod, stivnet av medlidenhet, ofr meg for å gi minn blod, som brenner som ild, kjøligelse. En med Mig, skal du bli sterk og tent av kjærlighet til deltakelse i Mitt lidelse. Dette vil være den beste forsvaren du kan gjøre for Meg. Vær trofast og oppmerksom på alt."

Min søte kjærlighet! Dine fiender blir mer og mer voldelige. Jeg hører klirringen av kjedene de har bundet Deg så tett med. Friskt blod renner fra dine håndledd, merkende Din vei.

Nå ankommer Du hos Kaiaphas. Du står der full av mildhet, skam og ydmykhet. Din mildhet og tålmodighet vekker respekt selv hos Dine fiender. Men Caiaphas, som er rasende, synes å ville rive Deg i stykker. Hvor stor kontrast mellom uskyld og synd!

Min kjære, du står foran Kaiaphas som den mest skyldige til dømmelse. Han spør allerede vitnene om dine overtreder. Det hadde vært bedre å spørre om Din kjærlighet. Den ene anklager Deg for dette, den andre for det. Men de snakker nonsens og motsier hverandre. Mens de gjør sine anklagelser, trekker soldatene i håret ditt, slår deg så grusomt i ansiktet at det ekkoer i rettssalen, misbruker Deg, gir slagene,² og Du lider taushet. Når du ser på Dine fiender, skinner lyset fra Dine øyne inn i deres hjerter, og siden de ikke kan motstå dette blikket, slipper de deg løs.

Nå tar andre deres plass for å spotte deg. Ditt hjerte banker så hardt at det føles som om det vil sprenge seg av smerten. Likevel bærer du all mishandlingen fra dine fiender med kjærlighet, ja, du venter på den og tilbyr den opp for vårt frelse. Således soner Ditt Hjerte, med sin ubevegelige ro, slander, hat, falske vitnemål og alt det onde som bevisst blir utøvet mot de uskyldige; det soner også dem som krænker, oppmuntret av dem over seg, og for skjendene til sjeler viet deg.

Når jeg utfører samme handlinger med deg, merker jeg hvordan en ny smerte sørger Ditt kjennelege hjerte, en smerte slik du aldri har opplevd før. Si meg, min Jesus, hvorfor denne smerten? La meg dele alt som plager Deg. Og Jesus taler:

"Min barn, vil du vite? Jeg hører stemmen til Peter, som sier at han ikke kjenner Meg. Han sværger, sværger falskt og fornekter Mig. Hvorfor, Peter, kjennes du ikke av Meg? Hukomer du ikke hvor mye godt jeg har gjort for deg? Når andre lar meg dø av ytre smerte, lar du mig dø av sjelsens smerte. Hvor dårlig du har handlet, først følger Meg fra fjernt og deretter utsetter deg selv for faren for å falle!"

Min forkastede godhet! Hvor raskt følger skjendene fra dem som er Deg nærmest! Jeg vil at hvert slag av mitt hjerte skal smelte sammen med Ditt for å mildne den bitre pinen du utstår. Dette slag i mitt hjerte sværger troskap og kjærlighet til deg og gjentar tusen og en gang med ed at det kjenner Deg. Men ditt hjerte roer seg ennå ikke, og Du ser deg om etter Peter. Ved Ditt elskende blikk, flammet av tårers smerte over hans fornektelse, går Peter inn i seg selv og drar vekk, gråtende. Når du vet at han er trygg, roer du Deg ned og soner skjendene til sjeler viet deg, spesielt dem som frivillig utsetter seg for anledninger til å synde og faller elendig i prosessen.

Dine fiender fortsetter med sine beskyldninger. Caiaphas, seende at ingen svarer på deres beskyldninger, roper ut, “Jeg ber deg ved den levende Gud å si oss om du er Kristus, Guds sønn!” Og Du, min kjærlighet, som alltid har sannhetens ord på dine leper, tar en majestetisk og verdig holdning. Med en klar men likevel mild stemme, slik at alle blir berørt, selv de onde åndene faller i den evige avgrunnen, svarer du: "Du har sagt det. Fra nå av skal du se Menneskebarnet sitte til høyre for Guds makt og komme på himmelens skyer for å dømme alle verdens folk." - Ved disse ordene er det en dyp stilhet, alle bever med frykt. Etter noen øyeblikk finner imidlertid Caiaphas sin ro igjen. Angriere enn et villdyr, utbrister han: "Hvorfor trenger vi mer vitner? Han har lurt Gud. Han er skyldig i døden.” For å gi vekt til sine gudsranke ord rev han sin kappe med så mye kraft at alle roper: “Han er skyldig i døden, han er skyldig i døden!”

De grove soldatene nærmer seg Jesus igjen. En av dem slår Ham med nevene sine, en annen spanker i Hans kinn. Andre spytter i Ansiktet hans og sparker ham. De lar Deg, min Jesus, lide så mye at jorden skjelver og himmelen rystes. Min kjærlighet og mitt liv, hvordan de plager deg! Mitt hjerte er revet av smerte. La meg, Jesus, gå ut fra Ditt hjerte og lide disse kranglingene på Din vei. Åh, om det bare var mulig for meg, ville jeg gjerne røve Deg fra fiendenes hender. Men Du vil ikke ha det. Dette er hvordan menneskenes frelse krever det, og jeg må underkaste meg. Så skal jeg holde meg låst inne i Ditt hjerte. Jeg ser at Kaiaphas trekker seg tilbake og etterlater Deg i hendene på de onde. Men jeg tilber deg, og Du velsigner meg. Gi også min sjel kysset av mystisk kjærlighet. Jeg forblir i den ildfulle ovnen av Ditt guddommelige Hjerte for å hvile litt, med hodet bøyd mot Ditt Hjerte.

Reflekteringer og Øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

Jesus, presentert for Kaiaphas, blir urettmessig anklaget og utsatt for uhørt tortur. Spurt, sier Han alltid sannheten.

Og vi—når Herren lar oss bli baktalt og urettmessig anklaget, ser vi bare etter Gud, som kjenner vår uskyld; eller ber vi heller om ære og heder fra skapninger? Stiger alltid sannheten opp på våre leper? Er vi avskrekket for noen snusk og løgn? Tåler vi med tålmodighet spottet og forvirringen som skapningene gir oss? Er vi rede til å gi livet vår for deres frelse?

O min søte Jesus, hvordan er jeg forskjellig fra Deg! Vær snill, la mine leper alltid si sannheten slik at de skader hjertet til dem som hører på meg, og fører alle til Deg!

¹ Sjølen har tatt sin hvileplass i Jesu Hjerte, derfor merker den hva som foregår her.

² At Kristus også ble mishandlet av soldatene under rettssaken med Kaiaphas blir også rapportert av Katharina Emmerich, op. cit.

Offer og Takk