søndag 24. februar 2013

Andresøndag i fastetiden.

Den Himmliske Fader taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskirken i Göttingen gjennom sitt instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd Amen. I dag var hele koret med Maria-alteren badet i glitrende lys. Fadersymbolet over offeralteret skinn av en klar skinne.

Den Himmliske Fader vil tale: Jeg, Den Himmliske Fader, taler nå, på dette øyeblikket, gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min Vilje og bare snakker og gjentar ord som kommer fra Meg.

I dag har dere feiret andresøndag i fastetiden. Mine elskede trofaste nær og fjern, mine elskede følgere og pilegrimer og min elskede lille flokk, jeg, Den Himmliske Fader, taler til deg på denne fastesønden særskilt med intimitet og kjærlighet.

Mine elskede barn, nå har dere begynt å faste, be og ofre seg. Dette er viktig, mine elskede. Dere skal også gå veien av korset. Veien av Korset betyr at det vil være vanskelig, at det sikkert ikke blir lett for dere å gjøre disse ofrene som Den Himmliske Fader har tilberedt for dere.

Jeg elsker deg, mine elskede barn, derfor ønsker jeg å kreve det ytterste av dere - ut av kjærlighet. Kan dere forstå dette, mine elskede, at en kjærlig Fader krever offer og soning fra dere, det som er særskilt vanskelig for dere? Og det er kjærlighet? Dette tenker jeg ut av kjærlighet til deg. Ja, mine elskede, soning er når du tar opp korset ditt og ikke vil kaste det vekk.

For min lille har ekspiasjonen begynt igjen den 18. - forrige mandag. Takk, lite barn, for å akseptere denne ekspiasjon og ville bære den for de andre - for prestene og særskilt for Den øverste Hyrde, Pave Benedikt XVI; det var din hele bekymring å bære ham igjen og igjen. Du har mottatt fra meg kunnskapen og budskapet at han kan legge ned sitt embete. Dette er nå skjedd.

Jeg ønsker denne Ypperste Hyrde å gå i bønn - dypere og dypere, for han har mye å angre på og soning for. Dere, Mine elskede små fjøs, har allerede sonet igjen og igjen for ham og også for de ulydige biskopene. Jeg elsker dem alle. Jeg elsker også Mine prester særlig meget. Min elskede mor er moren og dronningen av disse prestene. Hun ønsker spesielt at de skal angre, at de er villig til å angre, for det står i deres vilje. Hvis en ikke vil vende tilbake, så er hans vilje ikke klar. Ofr denne viljen. Gi den til din kjære Far, som har alle gode ting klare for deg, men også kors og lidelse. Det må være, Mine elskede. Jeg liker ikke å legge disse ofrene på dere, men jeg vet at dette tjener eders frelse. Dere må være friske i kropp og særlig i sjel.

Dere har tatt på seg mye, Mine elskede følgere, Min elskede lille skare. Mange følgere har fulgt dere i denne lidelsen. Det er blitt stilt rundt om dere. Og dette taushet betyr at dere fortsetter å soning for.

Det handler fremdeles om nådestedet til min elskede mor, Heroldsbach. Dette sted er hellig. Hvor mange oppsyn har det vært der. Men du tror ennå ikke, Mine elskede sønner av prester, Mine elskede biskoper, og anerkjenne dette bønnested som et pilegrimssted. Var det ikke synlig at disse små visionærene tok alt på seg? Har de ikke sonet, har de ikke bedt, og kunne dere ikke se at dette er sannheten? Mine elskede biskoper, Min elskede Ypperste Hyrde, dere vet at alt dette er sant.

Disse budskapene fra min lille en i Göttingen stemmer også fullstendig overens med sannheten. Men dere vil ikke anerkjenne dette og vil ikke tro. Har eders tro blitt så svak at dere ikke kjenner igjen sannheten, eller er dere i feil og vantro?

Jeg elsker deg, og jeg ønsker å trekke alle dere til Mitt Hjerte, til Mit kjærlige Hjerte og til Min Mors Hjerte som brenner av kjærlighet for dere og er forbundet med Mitt brennende kjærlighetsfulle Hjerte.

Er det ikkje noko spesielt for deg når mora mi gråter der? Var ho ikkje lei då prestane ikkje tilstod desse tårene? Bare ein preste blei igjen, og han trua fast på kva han vitna om. Og du, kunne du ikkje sjå mors tårer over ansiktet ditt? Dei rann synleg nedover. Og ingen som såg det kunne seia: «Nei, dette var ikkje virkelighet.» Det var virkelegheit, Mine elskede prestar. Likevel avvisa dere dette på bønneplassen til den kjære mora mi i Heroldsbach.

Har du ikkje forårsaka Den salige Mor store, ja, overmålige lidelse? Kan du svara for det? Definitivt nei. Omvend deg no! Eg seier til deg igjen og igjen: Vend om! Tida er komen, Mine elskede, der eg vil omfavne deg etter ein angrepsfull tilståing. Ja, eg gjentar dette så ofte. Det er ønske mitt og min vilje. Eg vil ikkje sjå deg falle i avgrunnen, men sjå deg igjen i kjærleik ved offeraltaret mitt - ved offeraltaret mitt. Ingenting anna er sanninga. Offeraltaret har alltid vore til stades. Ein preste som feirar Den heilage Offersakramentet ved dette offeraltaret ligg i sanne. Men han vågar ikkje oppfylle denne ønske og vilje for meg.

Men du veit at denne einaste heilige Offerfest vart kanonisert, Mine elskede prestesønner. Du kan ikke avvisa det. Desverre endra dere dette. Var det tillate? Hadde dere rett til å gjera dette mot den kjære himmelske Faren din i Treenigheten og berre endra det og lura folk og leia dei troande vill? Kva ein stor ansvar hadde du. Har du teke på deg denne ansvaret? Hugs at eg er kjærleik - den største kjærleiken. Og denne kjærleiken har du skuffa, - bittert skuffa. Tru det og vend om!

Fordi eg elsker deg, manar eg deg igjen og igjen til å angre. Eg vil be deg sjå tilbake på den andre sundagen i fastetida. På denne søndagen var evangeliet forvandlinga av Jesus Kristus. Han vart forvandra. Kledene hans blei kvite som snø. Disiplane fall på ansiktet sitt framfor Ham og kunne ikkje tru kva som skjedde her. Men Jesus sa til dei: Fyrkt ikkje og stå opp! Det er meg! Eg, den kjære Jesu din, har vist deg denne forvandlinga. Dette er sanninga.

Du elskar meg og du vil alltid visa dette for meg. Også du, Mine disiplar som følgjer meg, vil tru på dette hendinga. Du trur ikkje berre i Bibelen, men òg i tillegget til Bibelen inneheldt i meldingane.

Og nå vil jeg velsigne dere i dag på denne andre søndagen i fasten og full av kjærlighet og full av sorg vil jeg si deg igjen: Elsk meg og vend om! Jeg venter på din tilbakevendende kjærlighet, og nå velsigner jeg dere i Trefoldigheten med alle engler og helgener, med Min kære Mor og Sankt Josef, i Navnet til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen. Trefoldigheten er kjærlighet, og vi ønsker å følge denne kjærligheten. Amen.

Lovpriset og velsignet være Jesus Kristus i den salvede Sakramentet av Alteret uten ende. Amen.