Søndag 24. oktober 1993

Vår Frue kom i grått med rød kant på sin kappe. Hun spredte hendene sine og sa: "All ære være Jesus. Jeg er moren til den korsfestede Jesus. Min engel, mitt lite barn, jeg inviterer deg til å forstå ytterligere i ditt hjerte at hellig kjærlighet er en selvløs kjærlighet. Den står imot verden og seg selv. På samme måte er hellig fullkommenhet en selvløs fullkommenhet ved at sjelen velger å perfeksjonere seg selv i helgenhet for å tilfredsstille Gud. Min datter, som jeg, din mor, sto under korset, led jeg alt av kjærlighet til Gud og for sjelene. Jeg led på denne måten i hellig kjærlighet, og det var hellig lidelse. Hellig lidelse har ingen hensyn til seg selv, men ser bare hva som blir oppnådd for sjelene. Jo mer sjelen er dyppet i hellig kjærlighet, jo heller hennes lidelse. Slik kan da også på den mørkeste stunden sjelen se Guds formål og ene seg med Gud. Jeg viser deg alt dette i lyset av santhet slik at når feil spredes, som det vil gjøre, så kan du være et lys for andre. Bønnfall for kjærlighet til sjelene."