Torsdag 13. januar 1994

Vår Frue er her i to gråtoner og rosa og holder en svart rosar. Jeg ba henne om å be for dem som hadde bedt om bønn. Hun pekte på sitt Hjerte, og et kors kom ut. Så endret korset seg til roser, og de falt mot jorden. Vår Frue sa: "Jeg holder dem i mitt Hjerte. Kjære barn, forstå at hvert kors er en nåde i forkledning. Be med meg, vær så snill, for dem som har valgt ikke å følge veien til hellighet." Vi bad. Så sa hun, "Du ser på min svarte rosar, og jeg avslører deg nå at den er av en slik farge for de nådene som dør fordi sjeler ikke velger Hellig Kjærlighet. Mine kjære barn, i kveld kommer jeg til å invitere dere til å forstå at jeg alltid er med dere. Nåden fra mitt Hjerte er remediet mot hver situasjon. Du er aldri alene. Jeg gir deg fred, resignasjon og endog en ny vei å følge der du tror det ikke finnes håp. Be, be, be." Vår Frue velsignet oss og forlot oss.