Fredag, 14. oktober 1994

Vår Frue kommer som Vår Frue av Guadalupe. Hun smiler og åpner hendene sine. Hun sier: "Forstå venligst, mitt barn, at underet er i hjertene som elsker, ikke i spesielle tegn. Tegn er nyhetsverdig, men frukten er i hjertene. Og så, når du ber, be for hjertene å omfavne Den hellige kjærlighet. Hva som gis over dette blir innledet i himmelen og gjennom ingen kall fra deg selv. Men dine bønn og offer gir at hjerter åpnes for den Hellige Kjærligheten. Derfor, vær i fred." Jeg spørte: "Men ville ikke flere tro på og leve etter budskapet om det ble gitt spesielle tegn?" Hun svarte: "Gud arbeider i hver sjel etter sin vilje. Hvis en sjel trenger en viss nåde for å tro, og Gud velger å arbeide på denne måten, så skjer dette." Jeg bemerket: "Det synes bare som at flere ville tro om det var fler tegn." Hun svarte: "Budskapet bør være bevis for himmelens tilstedeværelse i seg selv. Overgi din vilje her. Be for å være en god budbringer og for hjertene å elske. Det er nok." Hun åpner hendene sine igjen, og et lyskt stråler fra der hennes hjerte skulle vært. Hun forsvinner.