St. Thomas Aquinas kommer. Han sier: "Pris være Jesus. Jeg er kommet for å hjelpe dere med å forstå hva som hindrer sjelen på hans reise inn i Kamrene til De Forente Hjertene. Det er alltid stolthet. Stoltheten er fienden av en dypere overgivelse til kjærlighet. Vesenet av stolthet er selvkjærlighet, som fremmer mangel på ydmykhet. Sjelen kjenner ikke sin plass foran Gud. Han anerkjennes ikke sine egne feil og svakheter. Han ser sin fri vilje som 'alt--og-ingen'."
"Du ser, min lille sjel, ydmykhet og kjærlighet må alltid arbeide sammen i sjelen. Det er Hellig Ydmykhet som gjør Hellig Kjærlighet ekte og selvoppofrende. Det er Hellig Kjærlighet som kaller sjelen til hjertens ydmykhet. Man kan ikke virkelig være i hjerte uten den andre."
"Åndelig stolthet er en svindler av sann hellighet. Den som er åndelig stolt tror han selv er kilden til nådene som kommer til ham. Han vil kanskje aldri innrømme dette, men dypt inne gir han ikke Gud æren for nådene som kommer til ham. Han kan endog prale av korset han blir bedt om å bære og nådene han har mottatt i håp om at andre skal se ham som en 'valgt' sjel. Åndelig stolthet er en form for dobbeltspill."
"Men når ekte Hellig Kjærlighet og Hellig Ydmykhet arbeider sammen i hjerte, trekkes sjelen raskt, raskt gjennom De Hellige Kamrene til De Forente Hjertene, hurtig fullbyrdet i alle dydene."
"Gjøre det kjent."