Min mor var i Itapiranga. Hun bad da hun så St. Johannes Døperen. Han sa til henne:
Jeg er St. Johannes Døperen. Jesus sendte meg hit. Du skal forstå og skjønne hva jeg kom her for å gjøre.
- Hvordan står det med dåpen? spørte min mor.
Ja, det var mitt oppdrag her på jorden, nå er det prestenes. Jesus vil at alle mennesker skal døpes. Det finnes mange som ennå ikke er døpt: gutter og jenter. Du trenger ikke så mye formellitet og luksus for å døpe en person. Man må være anständig kledd. En hvilken som helst døpt person kan være fadder, men ikke frimurer (så lenge han forsaker frimurervesenet ). Gud er i alle mennesker ved dåpen, gjennom Den Hellige Ånd.
Vår Frue lot seg høre på dette øyeblikket og sa til min mor,
Så skal presten, tretti minutter før dåpen, forklare dens betydning for foreldrene og fadderne. Foreldrene og fadderne må endre sitt oppførsel i livet som sanne kristne, lyde Guds Hellige Lover. Alle vil bli orientert gjennom deg og Edson. Dåpsdagen skal være en meget spesial dag. Du og Edson kan ikke reise til Manaus nå. Dere må varsle alle fellesskapene, begynnende med Madruba-fellesskapet. Og dette er nødvendig!
Min mor forsto at en forsikring om dåp på én uke eller én måned var nok. Jesus sendte St. Johannes Døperen for å overbringe denne beskjeden til min mor, fordi det i Itapiranga skjedde et meget alvorlig problem med å døpe barn eller unge mennesker. En forsikring om dåp var veldig lang. Den varte i omkring ett år. Og mange ganger, etter en slik lang forsikring, var det fare for at barna til mange ikke skulle bli døpt, fordi de ble fortalt at de ikke var verdige denne sakramentet. Det var forvirring og mangel på forsikring hos dem som faktisk gjorde dannelsen av foreldrene og fadderne i disse møtene, som lærte foreldrene og fadderne feil ting. Mange ga opp og tok sine barn til å bli døpt i protestantiske kirker. Derfor sa Vår Frue at hun trengte en forsikring eller orientering på minst én uke eller én måned.