Igjen denne dagen hørte min mor stemmen til Jomfruen, og jeg spurde henne følgende spørsmål:
Har Frue noen gang dukket opp i noen by her i Amazonas? Hvis ja, kunne du svare på hvilke?
Det er ni byer hvor jeg har dukket opp her i Amazonas: ni byer. Men nå er jeg sammen med dere. *Hva skiller det om de andre, i mine andre åpenbaringer der jeg ikke ble godt mottatt? De ville ikke møte meg eller adlyde meg. Det spiller ingen rolle hvilke. Nå er byen Itapiranga vår by. Den er den eneste som fremdeles vil akseptere meg slik jeg ønsker det. Det kommer til å ta lang tid, mine barn, men det skal skje. Bønn om at dette skal skje! Også i denne byen er hjertene harde som stein, men jeg skal gjøre dem mykere. Jeg regner med deres bønn for alt å skje slik jeg ønsker det, slik min sønn Jesus ønsker det. Ingenting er umulig, min søn! Vi kommer til å snakke mye mer, min søn! Grå ikke over mitt arbeid. Grå over dere selv. Vær alltid klar til å møte meg når jeg kaller på deg.
(*) Her ønsket Vår Frue ikke å forakte de andre stedene hvor hun dukket opp, men heller ville hun fortelle oss at vi ikke burde bekymre oss for å vite alt for mye, unngå å være nyfiken og prøve å leve meldingene hun nå overførte til oss, fordi dette var vår misjon.