Vår Frue dukket opp med sin Søn Jesus Kristus og erkeengelen Mikael i en visjon på et stykke land i Itapiranga. Min mor hadde denne visjonen, mens hun var i vårt hjem i Manaus. Fra hvor hun sto, så hun den salige jomfruen i Itapiranga, sammen med Jesus og Sankt Mikael. Hun forklarte at det virket som om de var så nær henne. Denne opptredenen er meget betydningsfull og viktig, fordi den handler om en av Jomfruns ønske som vil ha store konsekvenser i historien rundt opptredenene: bygginga av kapellet til hennes ære, Fredens Dronning. Her viser hun sin ønske om å bli hedret med denne tittelen i Itapiranga for første gang.
Jeg vil at dere skal bygge et lite kapell her av midlertidig halm. Her i delstaten Amazonas har jeg valgt byen Itapiranga for slutten av tidene. På de andre stedene, der Mine opptredener skjer og jeg gir Mine budskap, er det allerede på vei å ta slutt. Og her, i Itapiranga, skal det begynne.
Denne dagen snakket også Vår Frue med min mor om døden til min bror Quirino, som skjedde i året 1989:
Når Min Søn Jesus Kristus døde, hadde jeg lykken å bære Hans Legeme på Mine fang. Hans hode hvilet på Min høyre arm. Se.
Min mor så Jesus, i Vår Frues skjøt, da de tok Ham ned død fra korset.
...men jeg er Jeg. Og når din sønn Quirino døde, var du ikke like heldig til å bære hans legeme på ditt skjøt, men Jeg og Min Søn Jesus Kristus bar din sønns legeme i Ditt skjøt. Se.
Min mor så min bror død, med hodet hans på Vår Frues venstre arm og resten av kroppen i Jesu Kristi skjøt. Vor Herre Jesus Kristis hender var under Quirinos legeme, åpne, holdende hans legeme. Min mor gråt mye, og Vår Frue sa til henne,
Gråt nå, datter min, du kan gråte. Dette er siste gangen du skal gråte for sønnen din. På dagen da sønnen din døde, når du kom hjem og satte deg på sofaen skulle du dø likevel, men fordi du ba om en liten del av energien til min Søn Jesus Kristus og min for å tåle hendelsen, siden hvis du hadde død ville fortvilelsen vært større for ektefellen din og de andre barna og familiemedlemmene, ble det svart på deg, og det var i dette øyeblikket at jeg og min Søn Jesus Kristus plasserte også deg i vårt skjøt. Det var da du kunne puste igjen og ba om vann å drikke.
Du var så ydmyk og liten, men du blasfemerte ikke oss, verken Meg eller min Søn Jesus Kristus. Disse er dine hovedegenskaper. Du sa bare: Hvorfor døde Min Søn? Hvorfor? Og jeg og Min Søn Jesus Kristus svarte deg igjen: fordi han ønsket å være en Engel og en Hellig av Herren.
Du føler bare lykkelig nå fordi vi har vist sønnen din slik som han er der i himmelen og kledd som en Engel, men du vil føle enda mer lykkelig når du møter ham en dag der i Herrens Herlighet. Likt den lille sangen jeg fortalte min søn å lære deg i drømmen for å trøste deg. Snakk om din lille sang:
Leva, Leva, barn i sorg
I gleden til den som skal dra
I håpet om at du en dag
Skal føle der i herlighet lykkelig, lykkelig!
(¹) Brødre Roberto var sognepresten som lærte min mor mye, da hun ennå var ung og bodde i Amaturá, innlandet av Amazonas, med mine besteforeldre, José Bernardo og Emiliana. Han var en kapusinermunk som døde 10. mars 1989. Han var en prest som krevde respekt for Guds ting. En dag, fordi min mor var dårlig kledd, i et kjole med lave skulderremmer, tok han sin fransiskanske snor og piska henne på ryggen, som var bare eksponert akkurat da hun tenkte på å gå inn i Kirken, og sa til henne: Tenker du egentlig på å gå inn i Guds hus for messe slik? Min mor, skamfull, svarte ham mens hun gikk ut: Nei, jeg går hjem for å bytte!
Den eneste minne jeg har av han var da han besøkte oss på vårt hus i Manaus, når mine brødre og jeg ennå var små. Da han kom hjem og så at min mor var dårlig kledd nektet han å gå inn og sa : Jeg ønsker å snakke med Dona Maria do Carmo! Min mor svarte ham: Det er meg! - Han sa til henne igjen: Men, jeg ønsker å snakke med Dona Maria do Carmo! -Min mor forsto at han skjelte ut henne for å være dårlig kledd og at den Dona Maria do Carmo han ønsket å snakke med var den hun hadde lært å kle seg godt, samlet før Gud. Min mor, forsykret, sa til ham: Ett øyeblikk, vennligst! - Hun gikk inn og byttet kjole og kom tilbake i en kjole som dekket hennes kropp verdig. Brødre Roberto sa da til henne: Nå, ja, jeg snakker med Dona Maria do Carmo! - Og bare etter det gikk han inn i huset.
(*) Vår Frue brukte en koseform, som en mor taler til sitt lille barn.
La det male hva du så og hvordan du så det... (min mor forsto at det var å male visjonen hun hadde av Jomfruen med de små englene, på den fremre veggen i stuen vår)... og skriv din bok, som er en meget vakker historie. Det er historien om nyere tider og det finnes ingen annen slik. (N. Senhora a Maria do Carmo).
Den andre dagen sa vår Herre Jesus Kristus til min mor,
Lytter Min Mor. Gjør alt hun ber deg om. Stå ikke bare stille. Du er for ettergitt. Handl. Du må være ydmyk, snill, barmhjertig, kjærlig og lydig. Besøk de fengslede, syke på sykehusene, forsømte barn, avskydde gamle mennesker, og enkerne. Ofr dig selv. Du vet hvorfor du må være vaktsam.
En annen åpenbaring med et meget viktig budskap. Jesus uttrykker her sin ønske om at vi skal utføre barmhjertige gjerninger, slik at også vi kan få nåde. Vi kan ikke være likegyldig til lidelsene våre mest lidende brødre og søstre. Det er Jesus som ber hver en av oss om dette.