De Tjueto Fire Timer av Lidelsene vår Herre Jesus Kristus

De 24 Timer av Vårt Herrens Bittere Lidelse av Luisa Piccarreta, den Lille Datteren av Guds Vilje

† Niende time
Fra 1 til 2 AM †

Jesus på vei til overpresten Annas blir støttet inn i bækken Cedron

Forberedelse før hver time

Jesus, min elskede gode! Hvordan kunne jeg overgi meg til søvn når jeg ser at alle forlater Deg og flykter! Blant disiplene, selv den ildfulle Peter, som kort tid før erklærte at han ville legge ned livet sitt for Deg, selv den yndete disippel som Du lot hvile på Din bryst med så mye kjærlighet ved det siste måltid, de forlater alle Deg og gir Deg opp til Dine grusomme fiender. Min Jesus, nå er Du helt alene! Dine reneste øyne ser rundt om å se om minst en av De favoriserte vil følge Deg for å vise sin kjærlighet og forsvare Deg. Men siden Du innser at ingen har vært trofast mot Deg, bløder Ditt hjerte. Forlatelsen fra De trofaste gjør deg større smerter enn mishandlingen fra fiendene dine. O la meg gråte med Deg over skjebnen din! Det synes meg som Jesus vil si til meg: "Barn, la oss gråte over så mange sjeler viet til Meg som ikke bryr seg om Mig og forlater Meg alene når ingen prøvelser eller andre motgang kommer over dem; over andre, redde og feige sjeler som forlater Meg av mangel på mod og tillit; over utallige sjeler som finner ingen fordeling i hellige ting og derfor har ikke interesse i Mig; over så mange prester som preker, sier messe, hører skriftemål bare for vinningens eller tomhetens skyld. De lar andre tro at de alltid er opptatt av Meg, men jeg er vanligvis alene. Barn, hvor hardt slik forlatelse er! Ikke bare mine øyne gråter tårer, også mitt hjerte bløder. Oh, jeg ber deg om å lette min bitter smerte ved å love Meg at du aldri vil forlate Mig alene."

Sikkert, min Jesus, lover jeg deg at jeg skal bli fullstendig én med din guddommelige vilje hvis du gir meg hjelp av din nåde. Men mens du, min Jesus, klager, sparer dine fiender ikke på noen skjellsord de kan slenge på deg. Bunden slik at du ikke kan ta et skritt selv, sparker de i deg og drar deg langs steinete og ruge veier. Du kan ikke røre deg uten å støte mot steiner eller skade deg selv. Men mens de drar deg med seg, ser jeg at du etterlater spor av ditt kostbare blod og hår fra hodet ditt, som de river ut. Min liv og alt mitt! La meg samle dem for å binde føttene på dem som bruker natten til å skjelle mer på deg, som søker dårlig selskap, nytter tvilsomme fornøyelser og begår tyverier som stjeler fra Gud. O min Jesus, jeg enes med deg for å sone alle disse synderne. Nå, Jesus, har vi nådd bekken Cedron. Dine fiender er i ferd med å kaste deg inn i det. De lar deg slå mot en stein der med så mye kraft at blod strømmer fra munnen din og du etterlater spor på steinen.¹ Så drar dine håndlangere deg ned i den leirete, grumsete vannet slik at det trenger inn i munn og ører dine. O min uopnålige kjærlighet! Du er oversvømmet og druknet i denne skitne, kalde og vederstyggelige flommen. Med dette viser du meg tydelig den elendige tilstanden for dem som faller inn i alvorlig synd. O hvordan deres sjel blir dekket av skitt, et objekt av avsky både himmel og jord. De trekker på seg lynene fra guddommelig rettferdighet. O livet mitt! Kan det være større kjærlighet enn din? For å fjerne den flekkete klærne av synd fra synderne, lar du dine fiender skubbe deg inn i denne elven. Du lider alt gladelig for å sone de hellige brøk og kaldheten til dem som mottar deg på en gudstjuvisk måte og tvinger deg inn i deres ondskapsfulle hjerter, som er vederstyggelige for deg. Jesus, du lar vannet trenge helt inn i deg slik at dine håndlangere, redde for at du skal kvæles, drar deg ut av elven igjen for å redde deg til større pin. Bare synet av deg er så skremmende at selv disse bestene føler seg tøv med å røre ved deg.

Jesus, mitt hjerte vil stanses når jeg ser deg, våt og drypende i skitten vann. Du skjelver av kulde fra toppen til tåen, kiker rundt for å si med øynene dine det du ikke vil si med munnen din. Du leter etter noen som skal tørke deg av, rense dig for skitt og varme opp deg, men forgjeves. Ingen viser deg medlidenhet. Håndlangerne gjør narr av deg og spøker om deg, disiplene dine har forlatt deg, moren din er langt borte fordi det er Faderens vilje. Så kom i mine armer, o Jesus! Med mine tårer ønsker jeg å bade deg, vaske dig, rense og sette håret ditt på plass igjen. Min kjærlighet, jeg vil holde deg i mitt hjerte, varme opp deg med ilden av min kjærlighet. Jeg vil helle ut den duftende salven av mine hellige ønske over deg for å sone alle de urettferdigheter som er gjort mot deg og legge ned livet mitt sammen med ditt for å redde alle sjelene. Jeg skal tilby deg mitt hjerte som et tilfluktssted for å gi deg noe avkjøling i lidelsene du har lidd så langt. Så vil vi fortsette veien din Lidelse sammen.

Refleksjoner og øvelser

av St. Fr. Annibale Di Francia

I denne timen overga Jesus seg til nåden av sine fiender, som nådde frem til å kaste ham inn i Cedronbekken. Men Jesu menneskelighet så på alle dem med kjærlighet, bærende alt for kjærlighets skyld.

Og vi—gi oss selv over til viljen til Gud?

I våre svakheter og fall, er vi rede til å reise oss igjen for å kaste oss i Jesu armer? Plaget Jesus ble kastet inn i Cedronbekken, følte kvalme, brekning og avsky. Og vi—avskyrer vi noen flekk eller skygge av synd? Er vi rede til å gi Jesus husrom i vårt hjerte, slik at Han ikke skal føle kvalmen som andre sjeler gir Ham med synd, og kompensere for kvalmen som vi selv har gitt Ham mange ganger?

Min plagede Jesus, spare meg ingen ting, og la meg være objektet for Dine guddommelige og kjærlige hensikter!

¹ Jesus ble ført tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, og veien gikk over en av broene i Cedronbekken. Katharina Emmerich beskriver samme hendelse i sine lidelsesscener med ordene: “Allerede før toget nådde broen, så jeg Jesus falle til jorden to ganger mens de hensynsløse draperne rev på tauene. Men da de hadde nådd midten av broen, øvde de sin ondskap mot Ham med enda større grusomhet. De skubbet den fattige, bundne Jesus, som de holdt fast i tauene, over en mannshøyde ned fra broen og inn i Cedronbekken, spotende om at Han kunne drikke seg mæt der. Det var bare gjennom guddommelig hjelp at Han ikke skadet Seg dødelig. Han falt på knærne og så på ansiktet. ... Merker av Hans kne, fødder, albuer og fingre ble trykket inn i stedet han rørte ved og ble senere tilbedt." Se “Den bitre lidelsen vår Herre Jesus Kristus. Fangst”.

Ofring og takksigelse